Energieffektivisering

Skal vi nå klimamålene, må vi slutte å sløse energi i byggene våre. Et solid datagrunnlag gjør det enklere å identifisere mulige besparelser - og møte strengere krav fra både myndigheter og leietakere.

Med god energidata kan du:

Redusere drifts- og energikostnader
Identifisere de mest kostnadseffektive tiltakene
Dokumentere oppnådd effekt
Forbedre rapportering til myndigheter og interessenter

Energieffektivitet først

EUs energieffektivitetsdirektiv, en del av EUs Green Deal, innføres prinsippet «energy efficiency first». Det betyr at samfunnet skal bruke energi smartere: redusere unødvendig forbruk, optimalisere bruken av tilgjengelige ressurser og unngå investeringer i infrastruktur som risikerer å bli «stranded assets» – altså verdiløse fordi det ikke lenger er behov for dem.

Dette prinsippet gjenspeiles i både bærekraftsrapportering (CSRD) og EUs taksonomi, som premierer energieffektive investeringer. For bedrifter og eiendomsaktører kan energieffektivitet være en avgjørende faktor for suksess fremover. Ikke bare reduserer det energi- og driftskostnader, men det hjelper også med å oppfylle stadig strengere regulatoriske krav, sikre tilgang til kapital og imøtekomme et leiemarked der bærekraft blir stadig viktigere.

🔎 Les også: Hvordan komme i gang med energieffektivisering

Fra prinsipp til handling

For å gjøre energieffektivisering til mer enn et mål på papiret, må tiltakene være målrettede og målbare. Her spiller energidata en avgjørende rolle. Uten innsikt i hvor, når og hvordan energien brukes, er det vanskelig å identifisere forbedringsmuligheter eller dokumentere effekt. Jo bedre innsikt du har i forbruksmønstrene, desto enklere blir det å ta de riktige beslutningene og implementere de mest effektive tiltakene.

Detaljert energidata gir oversikt over:

Hvor energien forsvinner – hvilke bygg, soner eller systemer som står for unødvendig høyt forbruk.
Hvilke tiltak som faktisk fungerer – og hvilke som ikke gir ønsket effekt.
Sammenhengen mellom energibruk og klimamål – nødvendig for rapportering og bærekraftsstrategi.

Ved å koble energidata med smarte styringssystemer og tiltak som automatisk regulering av varme, ventilasjon og belysning, kan energiforbruket reduseres betydelig – uten at det går på bekostning av komfort eller drift.

Mangel på kontroll: Den vanligste energityven

En av de største utfordringene innen energieffektivisering er mangel på kontroll og oversikt. Står snøsmelteranlegget på i juli? Eller jobber varme og ventilasjon mot hverandre? Styrer SD-anlegget bygget som det skal? Uten å måle er det vanskelig å vite.

I eldre bygg er det ofte systemer som ikke fungerer optimalt, infrastruktur som er utdatert, eller løsninger som ikke er tilpasset dagens bruksmønster. Gjennom årene har bygg fått nye eiere, nye bruksområder og ulike oppgraderinger – ofte uten en helhetlig plan. Resultatet? Et energisystem der ingen helt vet hva som faktisk bruker energi, når og hvorfor. Første steg i energieffektivisering er derfor å få oversikt over status quo.

🔎 Lær hvordan et 80-tallsbygg halverte energiforbruket

Mange stoler nok litt for blindt på at teknologien i nybygg sikrer energieffektivitet. Men sannheten er at de største og groveste driftsfeilene ofte skjer i nybygg. Antall feilkilder øker med antall målere og sensorer, og ofte har ikke de som drifter bygget den samme kompetansen og kjennskapen til systemene som dem som valgte dem i utgangspunktet. Komplekse tekniske anlegg og manglende dokumentasjon gjør det vanskelig å vite hva som styres hvordan, og om alt fungerer som det skal. Resultatet blir manglende kontroll og ofte et energiforbruk langt over det beregnede.